Velkommen til meg - en blogg om familieliv, hverdager og interiør!!!
Håper du legger igjen en hilsen til meg, noen ord om hvem du er sånn at jeg finner deg igjen.

søndag 5. desember 2010

Labans julereise...Ett skikkelig barnslig innlegg og noe for de minste..

Jeg har hørt det utallige ganger : man skal ikke leke med maten,... men det er så himla gøy å lage små historier til disse små figurene... fantasien min løp løpsk når jeg lagde delfiakaker i dag:)


  Det var en gang en seigmann som hadde fått julelua på, han studerte litt på hva han skulle bli her i verden mens han lå i posen og kikket ut "vinduet" på alle store og små menneskene som hastet forbi der i kiwibutikken. Noen av menneskene hadde sure ansikter og så stresset ut, mens andre igjen så behagelige og blide ut.. Plutselig tar en menneskehånd tak i posen Laban bor i og slenger han på hodet opp i en handlekurv.. "Hei!!!" hyler Laban men det er det jo ingen som hører..De andre seigmennene fyrer raskt igang en vill diskusjon om hvem som hadde grepet tak i dem..de hadde jo ikke rukket å se noe ansikt..Laban strever og strekker hals for å få en liten kikk ut av vinduet.. Han ser ...han ser... "jeg ser ett rundt ansikt der oppe med musefletter og et smil"Det diskuteres høylytt om hva som ville skje nå og hvor de ville havne, de kjente en ny hånd grep tak i dem og rutsjet dem nedover, hånden til den runde med museflettene tok et nytt tak i dem, og sammen med sukker, lefse og lakrisbåter havnet de i en kiwipose.. åhhh stønner seigmennene.. hvor skal dette ende?
De humper og skumper avgårde i en liten gul golf, oppover og oppover går det.. den ene Laban har fått kravlet seg opp på toppen for å kikke ut og kommenterer ned til de andre i posen.. Jeg ser Skog og ..skog...og skog...og skog... og et grått hus med julestaker i vinduene.. 


Labanposen blir liggende på benken i det gråe huset i skogen,... det tennes for andre lys i advent og julemusikken strømmer inn i posen.. Sissel kyrkjebø.. alle labanene ligger å koser seg og nynner.. "trallallala"

 ...plutselig åpnes posen og en damehånd tar tak i noen av de øverste.. de går et sus igjennom seigmennmassen og alle undrer seg..hvor havner vi? Laban kjenner han blir lagt på en benkeplate, og ved siden av han ligger en lakrisbåt..hehe..tenker han, nå kan jeg endelig få leke litt... han stabler seg opp på lakrisbåten og leker skipper en stakket stund før han blir revet i nisselua og havner oppi en brun, klissete saus??? han slikker i seg litt av det... og nam nam..det smaker søtt.. flere av brødrene kommer etter og de blir liggende på rad og rekke, pent og pyntlig.. Det jomer fra underkanten og det befinner seg visst flere brødre under i massen..



Massen med labangjengen blir puttet inn i et kjøleskap og der ligger de til de stivner..
Senere blir de pakket og pyntet med sølvpapir og sløyfer og nå skal de visst bli gave!! Det var da en hyggelig nyhet, tenker Laban og dermed fortsetter ferden ett stykke til.., men den reisen for bli en annen historie, en annen dag:) kakene skal havne hos mormor og farmor som pleier å få hver sin halvpart og ei venninne av meg som ikke hadde smakt dette før skal få en halvpart hun også:) så blir det igjen litt til oss selv og så får andre som har lyst på melde seg på så skal jeg bake litt til:)
Jeg tror ikke jeg orker å skrive om når Laban skal spises og jeg tar sikte på at kakene forblir uspiste og så gamle at de havner på fuglebrettet, Det kunne jo blitt en koselig fortelling.. laban på fuglebrettet... jaja.. nok tull for i dag.. nå har smøret mitt blitt mykt så nå kan jeg bake nøttetopper:)

1 kommentar:

  1. Skulle vært forfatter du vet du... Kunne skrevet barnebøker. Det hadde passet deg bra!! he he Du har en livlig fantasi iallefall. Klem fra Anita

    SvarSlett

Sider