Nesten hver dag er jeg ute en tur å kjører i nabobygda mi, ikke fordi jeg er postbud eller noe i den duren der, men fordi jeg har to små som ikke sover foruten at jeg kjører en runde med bilen, upraktisk men alikevel en velsignelse at de alikevel ennå kan ta en bitteliten lur på denne måten midt på dagen og som gjør at ettermiddagene blir litt enklere. Men det er nå grunnen til at jeg svinser rundt på bygda, og turen går som regel oppover og mot nabobygda. Det er alltid så koselig å kjøre der, for hver eneste dag er det noen som er ute etter veien på god gammeldags sparkstøtting, eller med akebrett med unger på bak, ..de hilser og smiler og er så oppriktig nysgjerrige på hvem jeg er som kjører der, og de tror nok helt sikkert de kjenner meg siden de hilser så inderlig..men koselig er det.
Denne bygda minner meg om de gamle julekortene, du får den følelsen når du kjører der og kikker,
......på et jorde går det et enslig skispor...., og rundt omkring er det gamle hus og store garder som du ser på de gamle julekortene og alle har hengt ut julenek og allt mulig dill dall til fuglene. Du får en slik koselig følelse da du kjører uten mål og mening, ikke vet du hvor du skal eller hvor langt, du bare kjører en runde og kikker litt hit og litt dit,...sakte... trivelig...
jeg er sikker på at bak hvert et kjøkkenvindu sitter det en gammel mann og kone med forkle og bukseseler, de fyrer i ovnen og sitter der å ser på småfuglene i fleskesvora. De diskuterer føret på vegen og hører på radioen i bakgrunn og jeg er sikker på om jeg parkerer bilen og spør om å få en kopp kaffe så får jeg den triveligste kaffekoppen jeg har fått på lenge, med sju slag til og bygdesladder.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar