Årets første nisser?..

 Jeg har vært på Antikkmesse i helga og der var det masse fint,.. denne gangen fant jeg veldig mange fine langbord, men prisen var jo mange mange tusenlapper selvfølgelig så det ble med to koselige gamle nisser som fikk være med på lasset hjem. Grunnen til at jeg så alle disse langbordene er nok fordi jeg har planer for kjøkkenet mitt,..flytte på en kjøkkenbenk med tilhørende overskap og dermed få plass til langbord på kjøkkenet. Jeg vet ikke om jeg har noen mulighet til å få det til før jul, men jeg håper.. jeg er nødt til å få mannen i huset med på planene, og hittill har han ment jeg er riv ruskende gal!!! men tilslutt så kom det: " tja, det er jo kanskje ikke så dumt heller da".. og det var nok til å lage et lite håp i meg om at han skal hjelpe meg å få det til.

Så får vi se om det blir sånn. Jeg fant også en 7armet gammel advendtsstake på messen, men den gikk jeg ifra..og gjett om jeg angrer meg.. nesten så jeg setter meg i bilen og kjører tilbake i dag for å bare se om den står der ennå... regner gjør det også i dag.. ikke så mye å finne på.. en gyldig grunn for å finne på noe slik...hmmmm
Jeg teller dagene til jul og det er 65 dager igjen, 28 dager igjen til første søndag i advent. Det er jo ikke lenge.. det er lov å begynne å planlegge litt og tenke litt.

Det gamle skapet vi fant, har jeg fått malt og pusset litt på,    http://barebeasunivers.blogspot.com/2011_05_01_archive.html    (bilder fra skapet da vi fant det)
 men da vi skulle ha det inn var det altfor stort for både verandadører og inngangsdører i huset ...i et desperat forsøk prøvde jeg og mannen vinduet, uten hell. Det måtte ty til verandaen og det å være uteskap i sommer, men nå når høsten kom så var det nesten så jeg gråt bitre tårer for at jeg ikke fikk det inn.. jeg tenkte og tenkte og kom til slutt frem til at hvis vi forsiktig fjernet topplistene på skapet og inngangsdøren så kunne det gå på cm.. OG det gjorde det.. en noe heseblesende mann som igjen var rimelig oppgitt av mine fantastiske ideer og noen håndvendinger senere sto skapet i stua. Problemet nå var at jeg har jo ingen stor gårdsstue og ingen rimelig plass som dette skapet ville passe perfekt, alle stedene jeg hadde tenkt at det skulle passe..passet ikke. Enden på visa er en midlertidig plassering for å se om jeg kan finne noen løsninger, og så kan jeg gå å kikke på skapet og se om jeg blir lei det eller hva det er som gjør at jeg liker det så godt.

Tanker rundt hverdagen

 Jeg ble sittende her å kikke litt på gamle innlegg og nå er det over ett år siden jeg begynte å blogge. Jeg sitter å ser tilbake på hva som|opptok meg i fjor, hva jeg holdt på med og hva jeg var ute på. Så mye som har skjedd på ett år, så mange loppemarkeder og små interiørgjenstander, så mange skogsturer og ommøbleringer, jeg ser at julefølelsen allerede hadde krøpet litt på denne tiden i fjor, jeg hadde forberedt meg med å plukket litt mose, kjøpt noen vevde julebånd, jeg hadde kjøpt meg ny sofa som jeg og tante holdt på å trekke om,

Dette året har jeg ikke rukket å få noen julefølelse ennå ( kanskje like greit) , jeg har merket av datoen for årets julemarked og for høstens faste antikkmesse, men foruten det så har jeg ikke tenkt lenger. Jeg ser at jeg tar mindre interiørbilder og legger ut, jeg har snevret inn interiørinteressen min eller kanskje lagt lokk på den for en periode..det var heller ikke rett sakt, jeg har vel bare dempet meg litt, jeg ser fortsatt alle fine ting, sitrer etter å få løpe inn i alle gamle hus jeg ser, eller det å reiser rundt på loppemarkeder for å finne den bittelille tingen som gjør at jeg kjører noe over snittet over fartsgrensen hjem med en kriblende følelse i magen av at jeg skal gjøre noe spennende...som å dekorere ett bord, henge opp en ny liten ting, gå å se på denne forandringen i dagevis og kose meg, det som gjør at jeg noen ganger får den lille ekstra energi, til å lage en deilig middag, be noen på mat og tenne lys og føle at jeg bor i verdens koseligste hus.

Samtidig er det også andre ting i livet mitt som er verdt en prioritering, som også gir meg masse energi, selv om man skulle tro det var motsatt. Vi har som jeg har skrevet litt om tidligere blitt fosterforeldre til to små og noen lurer vel på hvorfor i hele verden vi gjør dette, vi som har barn fra før og har nok å finne på. Men det å ha liv og røre rundt seg, de små som binder oss alle sammen, som gjør oss myke som smør alle mann, DET er noe eget over det.. og igjen kanskje (jeg skriver kanskje fordi vi ikke helt vet om vi får beholde dem ennå) skal møte julen med advendtskalendere, med pepperkakebaking med store og små hender, det å høre skomaker Andersen på dvd og være med de små ut på både plutti pott og luciakor, Det er noe eget det også.. Det å stå opp om morgenen med en sur tenåring, en ilter tweenies og to små som durer rundt med små nakne føtter skulle man tro var en utfordring, å lage niste, skysse alle avgårde, finne klær og andre duppeditter..men jeg ser at etter disse to små kom i hus er det blitt rom for litt lek og latter på morgenkvisten, den sure tenåringen koser seg ved frokostbordet med de to små, hun spiser faktisk.... tar seg ork til å smile litt og vinker blidt hade når hun går, den iltre tweenies er ikke riktig så ilter, han tar seg tid til å leke litt og småprate..forteller de små om hva som skal skje på skolen og tar dem med for å pakke sekken.

 Ja det kan være travelt og hektisk men vi er mange rundt matbordet og har lange fine stunder der, det skjer som regel noe til enhver tid i huset, vi har ofte besøk og det er sjeldent stille, vi gjør masse greier som jeg ikke har gjort på lenge, og det BLIR tid til et loppemarked og en antikkmesse i ny og ne, jeg har litt tid til å ommøblere og styre litt innimellom...  Vi har litt sirkus i hverdagen men det er jammen meg koselig å..

NOEN ELSKER KAOS, MENS ANDRE KAN IKKE FORDRA DET:)

I går bakte vi eplekake og DET er høst det!!! Bare det å slenge seg ned ved kjøkkenbordet og ta en kaffe med fersk eplekake til, det er luksus det.. og samlende, koselig..mens det mørkner ute og vi tenner lys inn og fyrer litt i ovnen. Første snøen kom dalende i går og jeg var ute å gikk med småtassene..det gikk jo selvfølgelig over til regn og vi ble søkkvåte, men jeg rakk å få et lite glimt av denne julefølelsen jeg var på jakt etter i fjor... eller det som gjorde at jeg lurte på hva som frembrakte julefølelsen i oss. http://barebeasunivers.blogspot.com/2010/12/10-desember.html 10.desember i fjor satt jeg å funderte på dette.

I går ettermiddag var jeg å besøkte bestemor og tok bilder for henne siden hun skal selge sofaen sin..men jeg får ikke til å legge inn bildene på finn`??? er det noe som ikke virker som det skal der tro? men jeg kan uansett legge ut et par bilder av "bestemors hus" her til dere. Hun er en dame på over 80 år og jeg kan love deg at dette ikke er noe vanlig "bestemorhus".. dette er stil og en egen koselig atmosfære..

Lisa Williams på Lillehammer

Lisa Williams er et internasjonalt anerkjent medium og klarsynt med en forbløffende evne til å kommunisere med sine kjære og venner som har gått videre til den"andre siden". Og i går VAR VI PÅET AV HENNES SHOW!!! Det var veldig spennende og jeg er ikke i tvil: det finnes mer mellom himmel og jord enn vi aner, jeg har på en måte fått bekreftelse på min tro og mine anelser om at det finnes noe mer og at vi ikke slutter å leve men bare går inn i en annen eksistens. Ingen av oss jentene ble plukket ut til å motta noen beskjeder fra våre kjære, men det vi fikk høre og oppleve var veldig spesielt. Kommer hun tilbake er jeg selvskreven gjest igjen!! Virkelig en opplevelse av en hærlig dame med glimt i øyet.. Jeg hadde jo ett spørsmål som ikke ble besvart da: Finnes det møbler i himmelen???