Årets første nisser?..

 Jeg har vært på Antikkmesse i helga og der var det masse fint,.. denne gangen fant jeg veldig mange fine langbord, men prisen var jo mange mange tusenlapper selvfølgelig så det ble med to koselige gamle nisser som fikk være med på lasset hjem. Grunnen til at jeg så alle disse langbordene er nok fordi jeg har planer for kjøkkenet mitt,..flytte på en kjøkkenbenk med tilhørende overskap og dermed få plass til langbord på kjøkkenet. Jeg vet ikke om jeg har noen mulighet til å få det til før jul, men jeg håper.. jeg er nødt til å få mannen i huset med på planene, og hittill har han ment jeg er riv ruskende gal!!! men tilslutt så kom det: " tja, det er jo kanskje ikke så dumt heller da".. og det var nok til å lage et lite håp i meg om at han skal hjelpe meg å få det til.

Så får vi se om det blir sånn. Jeg fant også en 7armet gammel advendtsstake på messen, men den gikk jeg ifra..og gjett om jeg angrer meg.. nesten så jeg setter meg i bilen og kjører tilbake i dag for å bare se om den står der ennå... regner gjør det også i dag.. ikke så mye å finne på.. en gyldig grunn for å finne på noe slik...hmmmm
Jeg teller dagene til jul og det er 65 dager igjen, 28 dager igjen til første søndag i advent. Det er jo ikke lenge.. det er lov å begynne å planlegge litt og tenke litt.

Det gamle skapet vi fant, har jeg fått malt og pusset litt på,    http://barebeasunivers.blogspot.com/2011_05_01_archive.html    (bilder fra skapet da vi fant det)
 men da vi skulle ha det inn var det altfor stort for både verandadører og inngangsdører i huset ...i et desperat forsøk prøvde jeg og mannen vinduet, uten hell. Det måtte ty til verandaen og det å være uteskap i sommer, men nå når høsten kom så var det nesten så jeg gråt bitre tårer for at jeg ikke fikk det inn.. jeg tenkte og tenkte og kom til slutt frem til at hvis vi forsiktig fjernet topplistene på skapet og inngangsdøren så kunne det gå på cm.. OG det gjorde det.. en noe heseblesende mann som igjen var rimelig oppgitt av mine fantastiske ideer og noen håndvendinger senere sto skapet i stua. Problemet nå var at jeg har jo ingen stor gårdsstue og ingen rimelig plass som dette skapet ville passe perfekt, alle stedene jeg hadde tenkt at det skulle passe..passet ikke. Enden på visa er en midlertidig plassering for å se om jeg kan finne noen løsninger, og så kan jeg gå å kikke på skapet og se om jeg blir lei det eller hva det er som gjør at jeg liker det så godt.